Brekurs i Jostedalen

I uke 36 var B2- friluftsliv på brekurs i Jostedalen. Vi var på Tuftebreen, Nigardsbreen og Faabergstølsbreen.  Vi hadde mye fokus på stegjernsteknikk, veivalg og kameratredning. I dette blogginnlegget skal jeg ta for meg kameratredning, ved 1:3-talje.

 Scenarioet er at nummer en i taulaget har falt ned i en bresprekk, nummer to i taulaget har hjelpetau i sekken, og er utstyrt med det nødvendige utstyret.  Resten av taulaget holder tauet stramt og holder vekta, mens nummer to kan begynne med redningen. 

 Kameratredning på Nigardsbreen.
Foto: Stein Erik Grytøyra 

Det første han må gjøre er å sette en isskrue i isen ved siden av seg. «På snø brukes snøanker, eventuelt snøbolt eller ei nedgravd isøks, og på is brukes isskrue.» (Haslene 2011:140) I isskruen fester han en karabin og en slynge. I slyngen struper han en klemknute, som festes i hovedtauet. Nummer to roper «avlast tau» til taulaget, og de går sakte frem for å se om isskruen og klemknuten holder vekten.  Nummer to tar så ut hjelpetauet, binder en åttetallsknute i den ene enden, og fester den i karabineren i isskruen. Den andre enden kastes bakover til taulaget. På hjelpetauet skal det festes en karabiner, som nummer en kan feste seg inn på.

Kameratredning
Foto: Stein Erik Grytøyra

Deretter lager nummer to en klemknute på hovedtauet, foran den som avlaster hovedtauet. Så struper han en slynge i klemknuten og setter på en skrukarabiner som festes i sentralløkken, og skrus igjen.  Nummer to er da forsvarlig sikret, og kan knyte seg ut av hovedtauet. Han beveger seg fremover til kanten, med hjelpetauet. Det er viktig at klemknuten er bak han når han nærmer seg kanten, dersom han faller, så blir fallet kortere.

Vel fremme ved kanten får han kontakt med nummer en, og spør hvordan det går. «Snøleppen vil vanskeliggjøre kommunikasjon, og man må ofte helt frem til kanten for å få kontakt med den falne»(Haslene 2011:141). Nummer en får hjelpetauet med karabiner, som festes i sentralløkka. Nummer en må også feste en klemknute fra sentralløkka til hovedtauet, som han må flytte oppover mens han blir dratt opp. Dette er fordi hovedtauet er «hovedsikringen» hans, og han må ikke få slakk på dette.

Tuftebreen
Foto: Thea Foss von Ahnen

Om man er på snødekt bre, kan det være lurt å legge en sekk eller lignende under hjelpetauet, før man drar nummer en opp. Da unngår man at tauet graver seg ned i snøen. Det kan også være aktuelt å bruke et snøanker. Dette skal vi lære mer om på neste del av brekurset, som er tredelt. Første delen foregikk på blåis i Jostedalen, i andre del skal vi trene på snødekt bre i Hurrungane og siste delen er Josten på langs i mai.

Litteraturliste:

Sindre, Haslene (2011) Breboka , Håndbok i brevandring, DNT fjellsport, Oslo s.140, 141.

Foto:

Eget arkiv

Stein Erik Grytøyra