fredag 15. november 2013

Veiledertur

I uke 41 hadde vi B3 studentene ansvar for veilederturen, med B1 og B2 som "deltagere". B3 hadde det fulle ansvaret, det vil si for både forberedelse, gjennomføring og evaluering. Dette var en veldig fin måte å trene på å ha ansvar for folk på tur. Det ble noe kunstig, siden vi kjente noen av studentene fra før, men det gjorde ikke noe. Jeg har valgt å skrive om etikk i dette blogginnlegget, da det er en svært viktig del av veilederrollen.
Bålkos
Foto: Thea Foss von Ahnen

Definisjon på etikk

Når en er på jobb, og er ansvarlig veileder, vil en alltid måtte ta avgjørelser, som skal være etisk riktige. Etikk er altså de avgjørelser som en tar i henhold til moral og normer. Det er avgjørende for hva et individ ser på som rett og galt. Etikk kan ses på som fundamentale regler for hvilke handlinger ulike individ tar. Hva slags normer og verdier et individ har er forskjellig og kommer an på hvor individet er fra og hva slags normer og verdier som gjelder i miljøet han eller hun kommer fra.

Melis på toppene
Foto: Thea Foss von Ahnen

Prinsippiell etikk

Vi kan dele de fleste tilnærminger til etiske avgjørelser i to; prinsipiell- og virtue etikk. Den prinsipielle etikken følger ifølge Priest og Gass (2005) proaktive regler som ofte er bestemt av en styrende organisasjon. Den prinsipielle etikken er basert på at problemene/avgjørelsene en ser på er noenlunde like, og kan kobles til andre, liknende situasjoner. Prinsipiell etikk er å være en profesjonell og etisk veileder, uavhengig av situasjon. Ifølge Preist og Gass (2005), ber den prinsipielle etikken deg om å se på utsiden av situasjonen, for å kunne være objektiv i den etiske avgjørelsen.

Solnedgang
Foto: Thea Foss von Ahnen

Virtue etikk

I virtue etikk ser en på de spesifikke faktorene og innflytelsene i hver handling. Hver handling skal være korrekt, og isolert fra andre hendelser. Ifølge Preist og Gass (2005), legges det vekt på å være en moralsk veileder, der hver situasjon eller hendelse blir vurdert uavhengig av hverandre. Det legges vekt på profesjonell oppførsel utifra kontekst, ærlighet, omtanke og sensitivitet er viktige stikkord for virtue etikk. Viktige spørsmål en stiller seg er; «Hva ville en ærlig person gjort?», «Hva ville en omtenksom person gjort?» og «Hva ville en sensitiv person gjort?». Priest og Gass (2005) peker på at en veileder som bruker virtue etikk, ønsker å være en best mulig veileder for akkurat den gruppen han eller hun har med seg. De har også et ønske om å ta mest mulig vare på naturen.

Leirliv
Foto: Thea Foss von Ahnen

Kitchener's ethical decision model

Kitchener’s model of decision making består av flere trinn, etterfulgt av en prosess med etisk begrunnelse, som ser på problemene I en progressiv sekvens. Dersom du ikke kan ta en veloverdreid etisk avgjørelse på første trinn, går du ifølge Preist og Gass (2005) videre til neste trinn i modellen, som vanligvis er litt mer abstrakt i sin tilnærming til problemet. De fem trinnene heter; intuisjon, evaluering av muligheter, etiske regler, etiske prinsipper og etiske teorier

Høsthimmel
Foto: Thea Foss von Ahnen

Etiske retningslinjer for friluftsliv veiledere

Association of experiential education’s therapeutic adventure professional group har laget syv retningslinjer for hva som bør ligge til grunne ved etiske avgjørelser for friluftslivsveiledere. Ved bruk av disse syv retningslinjer må man ikke glemme og ta etiske riktige avgjørelser kun på bakgrunn av disse. De syv retningslinjene er:
1.      Kompetanse
2.      Integritet
3.       Ansvar
4.       Respekt
5.       Bekymring
6.      Anerkjennelse
7.      Objektivt syn

”Competence refers to not working beyond your capability. Integrity refers to using honesty, fariness, and respect with client interactions and peer relations. Responsibility refers to caringfro the clients well beingas well as the environment’s. Respect refers to the fundamental rights, dignity, and worth of clients physiological and psychological needs and well-being. Recognition refers to social responsibility toward the community and society’s needs. Objectivity refers to not establishing relationships with clients beyond the toles of leader and client.” (Gass& Priest, 2008)

Litteratur:

Bok:
Michael A. Gass, Simon Priest,(2005) Effective leadership in adventure programming. Champaign, Ill. : Human Kinetics. 2 utgave. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar