Vintertur Hemsedalsfjellet

Hemsedalsfjellet uke 5.

Søndag 27. januar dro hele B2 friluftsliv på vintertur på Hemsedalsfjellet. Vi skulle gå fra Breiestølen til Trøim, iløpet av 6 dager. Turen startet med utfordrende vær og kolonne over fjellet. Dessverre var det dette været vi hadde mest av på turen. Lite sikt, mye vind og vanskelig å orientere. Jeg har derfor valgt å skrive om de ulike måtene vi orienterte på underveis på turen.

Vi hadde som sagt flest dager med dårlig til absolutt null sikt. Dette gjorde det ganske slitsomt å gå, og ikke så trivelig, men ga veldig god læring. For vi hadde ofte ingenting eller svært lite å feste blikket på. Vi fikk derfor øvd mye på å gå på kompassmarsj. Ifølge Horgen (2010) bør man gå på kompassmarsj dersom man ikke kan se noen siktepunkter. Han peker også på at det er en grense for hvor dårlig sikten kan være når man skal forflytte seg i vinterfjellet.

Dårlig sikt denne dagen!
Foto: Thea Foss von Ahnen

Vi utførte kompassmarsjen ved at de fire fremste i gruppa gikk med 5-10 meters avstand på rekke. Nummer en skal kun gå rett frem. De tre neste på rekka har ansvar for at nummer en holder kompasskursen. Det er derfor viktig å ha litt avstand, slik at man kan ser om vedkommende er på riktig kurs. Om man skal korrigere kursen roper man «ett steg til venstre/høyre». På denne måten klarer man å holde seg på kursen, selv om man ikke har noen faste holdepunkter. Vi rullerte på å gå i front, for det krever fokus og konsentrasjon.

Alle må biDRA ;)

Vi hadde to dager med strålende sol og upåklagelig sikt. Da fikk vi gå en og en, fra ett punkt til ett annet.  Vi kunne selv velge hvilken vei vi ville gå, utifra lengde og antall høydemeter. De aller fleste valgte en lenger vei, men med færre høydemeter. Jeg tok ut kompasskurs og gikk rett over toppen, i stedet for å gå rundt. Men ikke i alle tilfeller kan man velge å gå rett frem. Av og til må man gå rundt, for eksempel en klippe.

Fin dag med god sikt!
Foto: Thea Foss von Ahnen

Horgen (2010) forklarer at en enkelt kan parallellforskyve marsjretningen, ved å ta ut en ny retning, 90 grader på den opprinnelige. Dette må gjøres til den siden man vil passere hindringen. Det er da viktig å ha kontroll på hvor langt en beveger seg bort fra original kurs. Videre sier Horgen at en skal følge den nye kursen til en er klar av hindringen, deretter følge original kurs til en er forbi. Så kan en enten fortsette på original kurs og huske at en er x meter bortenfor original kurs, eller gå 90 gradet tilbake, tilsvarende som man gikk ut fra original kurs.

Nydelig morgen ved leirbrudd.
Foto: Thea Foss von Ahnen

Totalt sett hadde vi en fantastisk lærerik tur! Alle var glade for å komme frem, men alle var og glade for å ha gjennomført turen!

Foto: Alle bildene; Thea Foss von Ahnen

Litteraturliste:

Horgen, A. 2010. Friluftsveiledning vinterstid. Høyskoleforlaget, Kristiansand