Klatretur til Frankrike!

I uke 42 og 43 var hele B3 friluftsliv på tur, til Correns, som ligger i Provence, Frankrike. Hovedopplegget var klatring på det lokale cragget i Correns, men vi hadde også ca to studenttema om dagen. Det var en fin blanding av faglig innhold og lek og moro. Vi hadde mye fokus på klatringen, og at vi alle sammen skulle føle oss trygge og sikre på det å lede og det å snu. Jeg har derfor valgt å skrive om det å snu (altså, tre tauet gjennom toppfestet) i dette blogginnlegget.

For det første er det viktig å gjøre nødvendige forberedelser på bakken, før en begynner å klatre. Det er viktig at en har nok ekspresslynger, minimum to skrukarabinere og en kuhale klar. En kuhale er en 120 slynge som en struper i sentralløkka og har en skrukarabiner i enden. Siden en 120 slynge kan være litt lang, er det lurt å lage to overhåndsknuter på kuhalen, slik at en får tre "celler", og kan variere lengden på kuhalen etter hvordan det ser ut på toppen. Av og til er det behagelig å ha en kort kuhale, og av og til en lang.

Når du kommer til snufestet og skal fires ned igjen, må du tre tauet inn i sikringspunktet. Løsningen på dette avhenger av hvordan snufestet ser ut. Dersom det er to limbolter, skal tauet tres gjennom dem. Om det er to limbolter med en kjetting mellom seg, med en ring på midten, skal tauet tres gjennom den, DERSOM den ikke ser slitt og eller utrygg ut. I det tilfellet kan man vurdere å sette igjen en karabiner eller ekspress som backup. Det er bedre å sette igjen en karabiner til 80 kr, enn å deise i bakken. (Trondstad, 2005)

Vigdis har en blå kuhale rundt livet, klar til å klatre som nestemann.

 Jeg tar i dette innlegget utgangspunkt i at det er to  gode limbolter som snufeste. Når en kommer til toppfestet, fester en en vanlig ekspress, og hekter inn tauet, slik en gjør i en mellomforankring. Deretter ber en sikrer om å stramme tauet. Da kan hen henge i tauet og løsne kuhalen en har rundt livet, og feste den i den andre limbolten. Husk å skru karabineren helt igjen. Så ber en sikrer om å få slakk, slik at en kan sjekke at en henger i kuhalen. Når det er sjekket og godkjent, roper en selvforankret. Da gir sikrer ut tau, slik at en kan dra opp ca 1.5 m og slå en åttetallsknute, feste en skrukarabiner i knuta og i sentralløkka. Når den er skrudd igjen, kan en knyte opp den originale åttetallsknuta, og tre tauet gjennom te to limboltene, og deretter knyte seg inn igjen. Så løsner en den doble åttetallsnuta og ber sikrer stramme opp. Stram tauet såpass at en henger i tauet, og avlaster kuhalen, så en ser at det er gjort riktig og holder. Når dette er sjekket, løsne kuhalen, og be sikrer ta deg ned. (Tronstad, 2005)

Det er viktig å bli trygg på å snu på toppfestet, for egen sikkerhet. Den enste måten å bli trygg på, er å gjøre det mange ganger. Mange crag og klatrevegger har etablerte "toppfester" i en slik høyde at en kan stå på bakken og trene på det. Det kan være en fin løsning til man føler seg litt tryggere, og er klar for å trene på det oppe i veggen. Et tips er å snu hver gang, selv om kanskje klatrekompisen din også skal lede ruta etter deg. Da får du det skikkelig inn i fingrene og det blir etterhvert automatisert.

Litteratur 

Tronstad, Stein. 2005. Innføring i klatring. Akilles, Oslo

Foto

Alle foto: Thea Foss von Ahnen

Veiledertur

I uke 41 hadde vi B3 studentene ansvar for veilederturen, med B1 og B2 som "deltagere". B3 hadde det fulle ansvaret, det vil si for både forberedelse, gjennomføring og evaluering. Dette var en veldig fin måte å trene på å ha ansvar for folk på tur. Det ble noe kunstig, siden vi kjente noen av studentene fra før, men det gjorde ikke noe. Jeg har valgt å skrive om etikk i dette blogginnlegget, da det er en svært viktig del av veilederrollen.

Bålkos
Foto: Thea Foss von Ahnen

Definisjon på etikk

Når en er på jobb, og er ansvarlig veileder, vil en alltid måtte ta avgjørelser, som skal være etisk riktige. Etikk er altså de avgjørelser som en tar i henhold til moral og normer. Det er avgjørende for hva et individ ser på som rett og galt. Etikk kan ses på som fundamentale regler for hvilke handlinger ulike individ tar. Hva slags normer og verdier et individ har er forskjellig og kommer an på hvor individet er fra og hva slags normer og verdier som gjelder i miljøet han eller hun kommer fra.

Melis på toppene
Foto: Thea Foss von Ahnen

Prinsippiell etikk

Vi kan dele de fleste tilnærminger til etiske avgjørelser i to; prinsipiell- og virtue etikk. Den prinsipielle etikken følger ifølge Priest og Gass (2005) proaktive regler som ofte er bestemt av en styrende organisasjon. Den prinsipielle etikken er basert på at problemene/avgjørelsene en ser på er noenlunde like, og kan kobles til andre, liknende situasjoner. Prinsipiell etikk er å være en profesjonell og etisk veileder, uavhengig av situasjon. Ifølge Preist og Gass (2005), ber den prinsipielle etikken deg om å se på utsiden av situasjonen, for å kunne være objektiv i den etiske avgjørelsen.

Solnedgang
Foto: Thea Foss von Ahnen

Virtue etikk

I virtue etikk ser en på de spesifikke faktorene og innflytelsene i hver handling. Hver handling skal være korrekt, og isolert fra andre hendelser. Ifølge Preist og Gass (2005), legges det vekt på å være en moralsk veileder, der hver situasjon eller hendelse blir vurdert uavhengig av hverandre. Det legges vekt på profesjonell oppførsel utifra kontekst, ærlighet, omtanke og sensitivitet er viktige stikkord for virtue etikk. Viktige spørsmål en stiller seg er; «Hva ville en ærlig person gjort?», «Hva ville en omtenksom person gjort?» og «Hva ville en sensitiv person gjort?». Priest og Gass (2005) peker på at en veileder som bruker virtue etikk, ønsker å være en best mulig veileder for akkurat den gruppen han eller hun har med seg. De har også et ønske om å ta mest mulig vare på naturen.

Leirliv
Foto: Thea Foss von Ahnen

Kitchener's ethical decision model

Kitchener’s model of decision making består av flere trinn, etterfulgt av en prosess med etisk begrunnelse, som ser på problemene I en progressiv sekvens. Dersom du ikke kan ta en veloverdreid etisk avgjørelse på første trinn, går du ifølge Preist og Gass (2005) videre til neste trinn i modellen, som vanligvis er litt mer abstrakt i sin tilnærming til problemet. De fem trinnene heter; intuisjon, evaluering av muligheter, etiske regler, etiske prinsipper og etiske teorier

Høsthimmel
Foto: Thea Foss von Ahnen

Etiske retningslinjer for friluftsliv veiledere

Association of experiential education’s therapeutic adventure professional group har laget syv retningslinjer for hva som bør ligge til grunne ved etiske avgjørelser for friluftslivsveiledere. Ved bruk av disse syv retningslinjer må man ikke glemme og ta etiske riktige avgjørelser kun på bakgrunn av disse. De syv retningslinjene er:

1.      Kompetanse

2.      Integritet

3.       Ansvar

4.       Respekt

5.       Bekymring

6.      Anerkjennelse

7.      Objektivt syn

”Competence refers to not working beyond your capability. Integrity refers to using honesty, fariness, and respect with client interactions and peer relations. Responsibility refers to caringfro the clients well beingas well as the environment’s. Respect refers to the fundamental rights, dignity, and worth of clients physiological and psychological needs and well-being. Recognition refers to social responsibility toward the community and society’s needs. Objectivity refers to not establishing relationships with clients beyond the toles of leader and client.” (Gass& Priest, 2008)

Litteratur:

Bok:

Michael A. Gass, Simon Priest,(2005) Effective leadership in adventure programming. Champaign, Ill. : Human Kinetics. 2 utgave.