Naturbasert turisme i Solund

I uke 37 var B3 på tur til Litle Færøyna, Solund. Vi skulle gjennom et grunnkurs i kajakk og få prøve gamle bruksbåter som færing og bakkejekt. Vi hadde temaer som fisking, med garn og stang, vi hadde orientering til sjøs og vi snakket en del om naturbasert turisme. Naturbasert turisme er en vei mange vil velge etter endt utdanning, så dette blogginnlegget skal handle om nettopp det.

Naust

Naturbasert turisme baserer seg på nettopp naturen. Naturen er en ressurs for reiselivet, og det er naturen som helt eller delvis trekker turistene. Mehemetoglu (2007) definerer naturbasert turisme som menneskers aktiviteter når de besøker naturområder utenfor sine vanlige omgivelser. Mehemetoglu (2007) deler naturbasert turisme inn i noen undersegmenter. Et segment er det han kaller økoturisme, som er en form for turisme som går ut på det å reise til relativt uberørte naturområder, se på plante- og dyrelivet og nyte landskapet. Økoturismen bidrar iform av verning, læring om miljøet og med deres økonomiske bidrag til lokalsamfunnet.

Neste segment Mehemetoglu (2007) forteller om er spennings/eventyrreiser. Det defineres som en reise til en bestemt destinasjon, med et mål om å delta i spennende, grensesprengende aktiviteter, i et naturlig miljø. De aller fleste spenningsreisende ønsker å lære noe på turen sin, men det er som regel ikke naturen som er hovedgrunnen til at de reiser. Det er derfor ikke like stort samsvar mellom spenningsreiser og naturbasert turisme som med økoturisme. For de spenningsreisende muliggjør naturen, den er ikke årsaken.

Kulturbasert turisme er neste segment Mehemetoglu (2007) nevner. Der er det kulturen, i stedet for naturen, som er årsaken til strømmen av turister til en bestemt destinasjon. Siste segment er sol- og badeferier, der en faktisk er avhengig av naturen, men den blir ikke betraktet som en del av den naturbaserte turismen.

Med skyssbåten fra Litle Færøyna

Til slutt snakker Mehemetoglu (2007) om fenomenet geoturisme. Det blir definert som en form for turisme som tar vare på, forsterker og fremhever destinasjonens egenart, miljø, kultur, estetikk og kulturarv. Geoturisme blir sett på som en type turisme som gir tilbake til lokalsamfunnet og som en bærekraftig turisme. Det kjennetegnes også ved at det gir turistene en kvalitetsopplevelse, som generer til gjenbesøk, det bidrar til økonomi i lokalsamfunnet, involverer både turister og lokale og til slutt styrker det integriteten til destinasjonen.

Litle Færøyna

I Solund følte jeg meg i aller høyeste grad som en geoturist, der lokalsamfunnet, naturen og kulturen stor i høysetet.

Litteratur:

Mehemetoglu, M. (2007). Naturbasert turisme. Fagbokforlaget

Foto:

Thea Foss von Ahnen

Klatremus

I uke 35 har hele B3 hatt klatreundervisning på Kvam. Vi har hatt en innføring i sportsklatring på lavlandsklippe. I ukens siste tre dager ble det arrangert et frivillig NF godkjent fjellklatrekurs. Jeg har derfor valgt å skrive litt om fjellklatring i dette blogginnlegget.

"Racket" opp, og klare!!

Safety first ;)

Kurset foregikk i Hemsedal, og vi brukte Skurvefjell som base. Første dagen klatret vi som toere på en lett gradert rute på Skurvefjell. Når en klatrer i fjellet, bruker en to havtau, i stedet for ett heltau. Det er det tre hovedgrunner til; dersom det kommer steinsprang og kutter ett tau, har vi fortsatt ett, vi får lenger tau ved rappell og en kan minske taudrag ved å klippe ett tau på venstre side og det andre på høyre side. Halvtau skal alltid brukes sammen med ett annet halvtau, ALDRI alene.

Før en nummer en klatrer av gårde, skal nummer to binde seg inn i endene av tauene, slik at kameratsjekken kan utføres. Det er lurt å gå igjennom tauene før en binder seg inn, for å unngå knuter og for å sjekke at det ikke er noen skade på tauene. Når nummer en begynner å lede taulengden, er det viktig med en sikring tidlig, da spesielt når en står på standplass lenger opp i fjellsiden. Dette gjøres slik at sikrer får fallet i riktig dragretning, og unngår å bli revet nedover ved et tidlig fall. (Trondstad, 2005)

Utsikt fra Skurvefjell, Pastorale II besteget!

Når en klatrer i fjellet kan det være snakk om lange taulengder, mye vind og vær og det kan være vanskelig å høre hva den andre sier. Det er derfor viktig at en er flinke med kommunikasjonen. Når klatrer nummer en har laget en trygg standplass, med to uavhengige sikringer, som tåler drag både opp og ned, roper vedkommende STANDPLASS eller SELVFORANKRET! Det betyr at klatrer er sikkert festet, og sikrer kan koble ut taubremsen og rope TAU FRITT. Da drar klatrer nummer en opp det resterende tauet, og gjør fester på taubremsen. Når alt er klart ropen han SIKRING KLAR. Da kan klatrer nummer to begynne å klatre, evt. løsne seg fra og renske standplass. Klatrer nummer to kvitterer med KLATRER! Andre ord som brukes er: TAU INN, TAU UT, STEIN. Det er svært viktig med god og enkel kommunikasjon, for å forhindre ulykker, og for at alt skal gå så glatt og effektivt som mulig. (Trondstad, 2005)

Når en har kommet til topps, og skal gjøre returen, kan det være en fordel å ha med føreren, for returen er ikke alltid like enkel å finne. Ofte må en rappellere ned enkelte partier. Da må en ofte sette igjen en slynge eller en taustump. Det beste er om en finner et egnet rappellfeste. Det kan være en stein på størrelse med en vaskemaskin eller større, som står godt og ikke i fare for å skli ut. Ett tre med en tykkelse på ett lår fungerer også fint, men vær obs på kvaliteten på treet og røttene. (Trondstad, 2005)

Kiler og kammer

Det er mye å huske på, og konsekvensene for å gjøre feil, er store. Husk derfor på å klatre med god margin, både når det gjelder vanskelighetsgrad og sikkerhet. GOD TUR!

Litteratur:

Tronstad, Stein. (2005) Innføring i klatring. Akilles, Oslo

Alle foto:

Thea Foss von Ahnen