I begynnelsen av mai dro hele B2 friluftsliv på tredagerstur
til Hurrungane, nærere bestemt Ringsdalen. Der hadde vi camp, og hadde turer og andre
aktiviteter ut fra det området. Første dagen hadde vi fokus på å bevege seg i
bratt terreng, kameratredning på snødekt bre og bruk av GPS. De to siste dagene
ble brukt på toppturer i området. Jeg
vil i dette blogginnlegget komme nærmere inn på snøbakketeknikk, og bevegelsesteknikk
i snødekt terreng.
Når en beveger seg i bratte partier med snø, er det viktig å
ha oversikt over faremomentene ifølge Haslene (2008). Det er viktig å se på
bratthet, utglidningsfare, rasfare. Haslene peker også på at det bør vurderes
om det skal brukes mellomforankringer, dersom gruppen går i taulag og det er
bratt.
Når det er bratt, er det enklest å gå på skrå oppover,
ifølge Haslene (2008). Førstemann lager gode spor, mens enhver etter har ansvar
for å utbedre sporene for de som kommer bak. Isøksa bør en ha i den handa som
er nærmest bakken, for støtte. Dersom
det blir så bratt, at skrågange ikke er trygt, benyttes «stakkatogange».
Haslene (2008) beskriver stakkato gangen ved at en står vendt mot bakken, med
begge hendene på hodet av isøksa, og føttene inntil hverandre. Videre stikker
en øksas skaft dypt ned i snøen, slik at en får en slags forankring.
 |
| Foto: hvitsterk.no |
Videre peker Haslene (2008) på at det er viktig å holde
lavest mulig på skaftet, slik at vektarmen blir minst mulig, og øksa ikke blir
dratt ut dersom bena glir ut. Når en beveger seg oppover, tar en to steg, og
flytter øksa. Haslene peker på at trinnene bør være i lik høyde og store nok
til å stå trygt i. Stakkato gang kan bruker oppover, nedover og til siden. Men
dersom det er så bratt at stakkatogang kreves, bør en vurdere tau og
mellomforankringer.
 |
| Isøks Foto: oslosportslager.no |
Skulle en være så uheldig å ski ut, er det ifølge Haslene (2008)
viktig å komme seg på magen, med bena først. Isøksa må dras under magen i et
såkalt bremsegrep, som gjør oppbremsingen enklere. Har en på stegjern, er det
viktig å heve bena, slik at en ikke vipper rundt. Har du ikke isøks, er det
mest effektivt å «reise» seg opp på alle fire og bremse med ben og armer.
Litteratur
Haslene, Sindre. (2008). Breboka.
DNT Fjellsport
Foto
www.hvitsterk.no
www.oslosportslager.no
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar